Snakker vi Kristen eller ? Å jada!

Det fasinere meg gang på gang, hvordan vi bruker ord, og hvordan vi forstår ting anderledes bare ved å si det samme på en annen måte.
Altså, her er min lille finurlighet.
Jeg har ofte tenkt på dette med å være kallt av Gud til noe, høres flott ut, høres myndiggjørende ut, høres veldig åndelig ut, høres fjernt ut ...
Har ofte hørt mennesker si at de fikk et kall ... og jeg spør spent hvordan de fikk det ... de svarer som regel ting som ikke gjør meg noe klokere på hvordan Gud utvelger noen til det og noen til det! Og nettopp i det ordet begynner jeg å forstå mer av hva og hvordan Gud ... utvelger. Det gjør en stor forskjell for meg å tenke at Gud at utvalgt meg til noe, fremfor å tenke at han har kallt meg. Utvalgt er og egentlig litt rart, hmm la oss si valgt. jo, for det er det jeg tror han gjør, han velger. Jeg tror ikke han står og kaller, som om han lokker en ku inn i fjøset, men han velger, som om han bare vet hvem som vil fungere best til ditten og datten. Det å tenke om meg selv at jeg er valgt fremfor kalt betyr og at jeg ser veien fremfor meg på en anne måte. Dersom Gud har valgt meg er det gitt at han ønsker å spille ballen til meg (for alle dere som ikke umiddelbart sa aha ... var dette er fotballbilde). Det er ingen som tvinger Gud til å velge meg, og da er det jo gitt at han ønsker å være med meg i det han har valgt meg til!
Så istedet for å nå desperat prøve å høre etter budeia som kaller sammen sauene, prøver jeg å se hva det er Gud har valgt meg til!
Er ikke sikkert valgt var det riktige ordet for deg, men så var det nå en gang mine tanker du nå nettopp leste!